- mars 15, 2023
Tips til din bedrift:
- Det er mange veier til målet om å bli en mer bærekraftig bedrift. Les våre tips.
- Start med å kildesortere søppelet på kontoret. Sett opp egne søppeldunker for plast, papp/pair, matavfall og restavfall. De fleste store kontorbygg har en miljøstasjon der du kan kaste blant annet plast, papp, matavfall, restavfall etc.
- Kutt ut engangsprodukter som pappkopper og plastglass
- Ikke la IT-utstyret dere har liggende i en kjeller eller på et lager støve ned. Les mer om våre ITAD-tjenester
- Fjern søppelbøttene ved de ansattes pulter. Ha heller én eller flere stasjoner i deres lokaler
- Tenk de tre R´ene: Repair-reuse-recycle. Kan det repareres eller gjenbrukes? Resirkuler kun om du må.
1. januar 2023 kom det nye regler om kildesortering for virksomheter. Det vil si at virksomheter med husholdningslignende avfall også må kildesortere plast, matavfall og hageavfall på lik linje som forbrukerne.
Hva er resirkulering?
Resirkulering er en prosess der materialer som plast, papir, metall og glass blir samlet inn, sortert, rengjort og deretter omdannet til nye produkter. Ved å resirkulere disse materialene, kan vi spare energi og utvinningen av råvarer som ville blitt brukt i produksjonen av nye produkter. Det er også en effektiv måte å redusere mengden avfall som ender opp på søppelfyllinger og i naturen. Og vi er helt avhengige av å resirkulere slik at blant annet metallene vi har brukt i ett produkt kan få et nytt liv i et annet produkt. Hvis vi tar kobber som et eksempel, så finnes det ca 350 millioner tonn kobbermalm igjen i verden. Vi forbruker rundt 10 millioner tonn i året, det vil si at vi vil være tomme for kobber om 30-40 år. Hvis vi bruker materialene på nytt begrenser vi nytt uttak av naturressurser og gir det vi allerede har tatt ut lenger levetid. Resirkulering handler også om at avfall ikke havner på avveie og at miljøskadelige stoffer tas hånd om, så de ikke lekker ut i naturen og skader dyr, miljø og mennesker.
Nordmenn kaster mer enn gjennomsnittet i Europa
Nordmenn kaster mer avfall enn en gjennomsnittlig europeer. Mengden husholdningsavfall og lignende avfall per nordmann var 726 kilo i 2020, mens gjennomsnittet for de 27 EU-landene var 505 kilo. Ifølge statistikk fra Miljødirektoratet, har Norge hatt en jevn økning i resirkulering de siste årene. I 2021 ble 73 prosent av det ordinære avfallet gjenvunnet, av dette ble nesten 44 prosent materialgjenvunnet (når biologisk behandling regnes med). Materialgjenvinning betyr at ressurser i avfallet brukes som råvarer i produksjon av nye produkter eller materialer. Materialgjenvinningen i Norge må øke i årene framover for å nå krav i EU-regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen.
Utfordringer
Men selv om resirkulering er en viktig praksis for å beskytte miljøet, er det fortsatt noen utfordringer som må løses. Noen materialer er vanskelig å resirkulere og gjenvinne på grunn av sammensetningen av forskjellige typer materialer. En annen utfordring er at det å gjenvinne visse materialer krever mye energi og kan føre til økte utslipp av drivhusgasser. Derfor er det viktig å finne mer energieffektive måter å resirkulere på, og å jobbe for å redusere bruken av materialer som er vanskelige å resirkulere.
Til tross for disse utfordringene, er resirkulering en viktig del av vår innsats for å beskytte miljøet. Ved å resirkulere materialer, kan vi redusere mengden avfall som havner på søppelfyllinger og i naturen, og vi kan også spare energi og råvarer som ville blitt brukt i produksjonen av nye produkter. Derfor er det viktig at vi fortsetter å jobbe for å forbedre resirkuleringsprosesser og finne mer effektive måter å resirkulere på i fremtiden.