I en tid hvor klimaendringer utgjør en av de største utfordringene vi står overfor, skulle man tro at klimakrisen fikk den oppmerksomheten den fortjener i mediene. Men en ny analyse fra Retriever, utført på vegne av ZERO, viser det motsatte: 2024 markerer et bunnpunkt for klimadekning i norske medier på over et tiår.
Klimasaken taper terreng i mediebildet
I løpet av de siste 14 årene har klimadekningen variert kraftig. 2019 var et toppår, sterkt påvirket av Greta Thunbergs klimastreiker og vindkraftdebatten. Dette året ble det publisert hele 41 000 klimarelaterte artikler. Siden den gang har klimadekningen falt kraftig, og 2024 ser ut til å bli det svakeste året siden 2013, med kun 17 000 klimaoppslag til og med september.
Klimasaken utgjør i dag kun 2,8 prosent av alle artikler i norske riks- og regionmedier, en andel som ikke har vært så lav siden 2018. Det er en bekymringsverdig utvikling i en tid hvor ekstreme værhendelser og alarmerende klimarapporter skulle tilsi økt oppmerksomhet.
Andre kriser dominerer nyhetsbildet
Pandemien i 2020 førte til en drastisk nedgang i klimadekningen, og etter 2022 har krigene i Ukraina og Midtøsten fått betydelig større mediefokus. Da Ukraina-krigen brøt ut, utgjorde klimaomtale kun tre prosent av mediebildet, mens Ukraina-krigen alene stod for elleve prosent. I 2024 har dekningen av Ukraina sunket til fire prosent, men dette er fortsatt høyere enn klima. Krigen i Midtøsten har også fått omfattende dekning, med fem prosent av omtalen så langt i år.
Negative vinklinger dominerer klimajournalistikken
Ikke bare er klima mindre til stede i mediene, men når saken først dekkes, er det ofte i en negativ kontekst. Retrievers analyse viser at halvparten av klimaartiklene i 2023 og 2024 har en negativ vinkling. Kun 12 prosent av omtalen løfter frem positive klimanyheter. Dette kan bidra til en følelse av håpløshet i samfunnet, snarere enn å inspirere til handling.
Et annet interessant funn er økningen i bruken av begrepet "klimakrise". Før 2019 ble dette ordet sjeldent brukt i norsk presse, men etter dette året har det vært en markant økning. Likevel har både "klimaendring" og "klimakrise" vært noe mindre brukt etter 2021, til tross for at klimakrisen ikke har blitt mindre alvorlig.
Hva betyr dette for samfunnet?
At klimajournalistikken er på sitt laveste nivå på over ti år, sender et bekymringsverdig signal. Med mindre medieomtale risikerer vi at klima faller nedover på den politiske agendaen, og at samfunnets engasjement for klimatiltak svekkes. Mediedekning spiller en avgjørende rolle i å informere og mobilisere både næringsliv og befolkning til handling.
I 3stepIT mener vi at bedrifter, politikere og enkeltindivider må ta et større ansvar for å holde klimadebatten levende. Teknologi, sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger er avgjørende for å redusere miljøpåvirkningen vår, men for at vi skal lykkes, trenger vi en informert og engasjert offentlighet.
Med en tydelig nedgang i klimadekningen er det viktigere enn noen gang at vi som samfunn ikke lar klima falle i skyggen av andre viktige saker. For selv om mediebildet skifter, er én ting sikkert: Klimaendringene venter ikke på oss. Det er på tide å sette klima tilbake på dagsordenen – ikke bare i politikken, men også i mediene.
KILDE: https://www.retrievergroup.com/no/blog/medienes-klimafokus-pa-det-laveste-pa-et-tiar
