Bærekraftsrapportering for bedrifter har blitt et stadig viktigere tema de siste årene, ettersom selskaper forventes å vurdere og måle deres miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG)-påvirkninger. I EU (EU) har Corporate Sustainability Reporting-direktivet (CSRD) som mål å øke åpenheten ved å kreve at visse store selskaper offentliggjør ESG-ytelsen sin.
CSRD gjelder for selskaper som er notert på EU-regulerte børser og har over 500 ansatte. Disse selskapene må utarbeide en ikke-finansiell erklæring, som skal inneholde informasjon om deres miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold, samt menneskerettigheter, antikorrupsjon og bestikkelser. Erklæringen skal inngå i selskapets årsberetning og skal revideres av en uavhengig revisor.
I tillegg til CSRD har EU også innført Corporate Sustainability Due Diligence (CSDD)-direktivet. Dette direktivet krever at selskaper identifiserer og adresserer mulige negative effekter på ESG-faktorer i deres virksomhet og forsyningskjeder. Bedrifter må vurdere risikoen for deres aktiviteter og iverksette tiltak for å minimere eller forhindre negative påvirkninger.
Implementeringen av CSRD og CSDD forventes å ha en betydelig innvirkning på selskaper ettersom de nå må vurdere sin
ESG-ytelse på en mer strukturert og transparent måte. Dette vil ikke bare bidra til å forbedre selskapets bærekraft, men vil også gi investorer og andre interessenter verdifull informasjon om selskapets prestasjoner på disse områdene.
Bedrifter bør forberede seg nå
Direktivene trådte i kraft i desember 2022, og vil bli implementert gradvis i løpet av de neste årene. Den nøyaktige tidslinjen for gjennomføringen avhenger blant annet av nasjonal lovgivning eller forskrifter i hvert land. Men allerede nå kan det være en idé for bedrifter å se på en konkret handlingsplan for å implementere Corporate Sustainability Reporting-direktivet og Corporate Sustainability Due Diligence-direktivene. Bedrifter kan blant annet:
Vurder deres nåværende ESG-ytelse gjennom en evaluering av deres miljømessige, sosiale og styringsmessige konsekvenser. Dette vil bidra til å identifisere områder for forbedring.
- Utvikle en bærekraftsstrategi som skisserer mål og mål for å forbedre ESG-ytelsen, som må være i tråd med selskapets overordnede forretningsstrategi og jevnlig gjennomgås og oppdateres.
- Implementer initiativer som støtter bærekraftsmål, for eksempel å redusere energiforbruket, forbedre forsyningskjedens bærekraft eller implementere programmer for ansattes engasjement. Bedrifter bør også kommunisere disse initiativene til interessenter.
- Overvåke og rapportere om fremdrift på de strategiske bærekraftsmålene gjennom utarbeidelse av en ikke-finansiell regnskap i samsvar med Corporate Sustainability Reporting Directive.
- Engasjere interessenter, inkludert kunder, ansatte, investorer og andre interesserte parter, for å forstå deres bekymringer og prioriteringer angående bærekraft. Dette vil bidra til å sikre at selskapets bærekraftsinnsats er på linje med interessentenes behov og forventninger.
Samlet sett er Corporate Sustainability Reporting-direktivet og Corporate Sustainability Due Diligence-direktivene viktige skritt mot økt åpenhet i næringslivet. Ved å kreve at selskaper offentliggjør sin ESG-ytelse og aktivt reduserer mulige negative miljøpåvirkninger, sikrer direktiver at det skapes et mer bærekraftig og ansvarlig forretningsmiljø.
